Twice baked Roquefort Sufflé

Jeg har alltid hatt litt angst for ordet «sufflé», den luftige, flotte eggeretten man ser på bilder i kokebøkene, men etter en middag hos noen engelske venner fikk jeg nytt mot til å prøve. Og jeg var selv meget fornøyd med resultatet. Hemmeligheten er at den stekes to ganger og avkjøles imellom. Den kan til og med fryses etter første steking. Det gjør at det blir mindre stress og kan forberedes god tid i forveien.

Her har jeg brukt en god, kraftig roquefort, men all type blåost kan brukes. Den lages i porsjonsformer da de skal hvelves ut av formene før annen steking. Porsjonen er til 6 vanlige porsjonsformer, 7-8 cm i diameter.

Ingredienser

·       175 g blåost

·       225ml melk

·       40 g hvetemel

·       40 g smør

·       4 egg, skilt plomme og hvite

·       100ml fløte

·       Salt – pepper

·       Småsalat

Lag en tykk, hvit saus; smelt smør, rør inn mel og ha gradvis i melken mens du rører godt. Kok forsiktig i ca 2 minutter. Smuldre inn 100 gram av osten og la den smelte inn. Pisk inn en eggeplomme av gangen. Smak til med salt og pepper.

Stivpisk eggehvitene og rør en tredel inn i ostesausen. Fold så forsiktig sausen inn i resten av eggehvitene. Fordel røren i 6 godt smurte porsjonsformer.

Sett formene i en langpanne, hell i et par cm kokende vann og stek i 20 minutter ved 180 grader midt i ovnen, vanlig over og undervarme.

Sett formene forsiktig over på en rist og avkjøl. De synker sammen nå. Når de er kalde, dekk med plastfolie og sett i kjøleskapet, gjerne til neste dag. Nå kan de også fryses.

Ta de ut av kjøleskapet 1 time før annen steking. Før en spiss kniv langs kanten, vend suffléen ut i hånden og sett den så med riktig side opp på en stekeplate med bakepapir. Stek i 30 minutter ved 180 grader midt i ovnen. De hever seg nå på nytt, server med en gang.

Mens suffléene steker, lag en liten ostesaus. Kok opp fløten og rør inn resten av osten.

Serveres med litt småsalat vendt i litt dressing og sprinkle litt ostesaus over og ved siden. Man kan sløyfe sausen, men den gjør retten litt ekstra god.